Comment

Hamsun og Norge #FLYTTET

Om norsk forsknings ghettomentalitet

 

Norsk Hamsun-forskning befinner seg fremdeles i en ghetto - noe de nylig avsluttede Hamsundagene er et godt bevis på.

Dette skriver Frode Saugestad i sin kronikk i Dagbladet i dag 9. august. Under følger kronikken i sin helhet. Kronikken er bestilt av oss og følger det som Saugestad skal snakke om på sitt foredrag/kåseri klokken 11:30 på Cafe Ibsen torsdag 14 august på vår festival. God lesning! :

 

Ble det hele oppfattet som jammerlyd? Og hvor var Frøken Andersen? Var det ingen som ropte bravo fordi mitt foredrag (les angrep), var fullt av simple effekter, forførende føleri kun for å skjule at jeg selv ikke hadde noe nytt og spennende på hjertet? Hvorfor var det ingen som så mitt felespill som et forsøk på å tråkke djevelen på halen? Jeg ville jo forbause verden, man vil jo ikke genere seg må vite.

 

På den internasjonale Hamsun-konferansen ved Universitetet i Oslo 2009 holdt jeg et foredrag hvor jeg spurte hvorfor det kunne være slik at nesten 95% av all forskning på Hamsun i Norge handler om teori og/eller ideologi (politikk, kjønn, religion, natur, nazisme, vitalisme)? Hvorfor den manglende interessen for å lese vår største dikter opp mot alle de internasjonale kanoner han har påvirket direkte eller indirekte?

Ser man på norsk Hamsun forskning siden hans død, er det en fagdisiplin, som fremstår som komisk og latterlig for alle som ikke er forpliktet, og langt mer har investert sine liv i denne navlebeskuende ortodoksi. Følelsene har kastet empirien, og enda viktigere, nysgjerrigheten på havet.

Med skiftende trendy og superintellektuelle teorier om drømmer, skyld, det ubevisste, det underbeviste har de overbeviste skullet avsløre hvem denne Knut egentlig var, og hvordan han med forførende effektmakeri, lenge klarte å skjule hans sanne, farlige og ekle vesen, hans ideologi. Med andre ord en litteraturforskning som er gjennomsyret av demokratiske nyttehensyn, av de gode og fordelaktige ting som skal undervise og oppdra pliktoppfyllende og nyttige borgere og medmennesker, og drevet frem av følelser.

 

Beklageligvis var det også nettopp det jeg oppfatter som en total mangel på nysgjerrighet, på åpenhet, på raushet som fikk meg til å miste lysten til å være en del av et slikt miljø. Med noen hederlige unntak (John, Britt, Per Thomas og Irene) har alle dører vært lukket, og i motsetning til Glahn skyter jeg ikke meg selv i foten for å vinne over en som ikke ønsker meg.

Og jeg overraskes stadig over hvorfor der er slik her hjemme at man i 2014 fremdeles bakbindes av dualismens tvangstrøye og ikke klarer å skille diktning og virkelighet, at en ordsmed ikke nødvendigvis sitter med erkjennelsens essens, eller som Hamsun selv uttalte ved flere anledninger «jeg er ingen Autoritet». Denne diskusjonen (drevet av følelser ikke fornuft) blusset nylig opp igjen da Peter Handke ble tildelt Den internasjonale Ibsenprisen i vår. På samme måte som Hamsuns flørt med nazi-Tyskland ville forblitt en fotnote i norsk historie om han ikke var vår viktigste forfatter med avgjørende innflytelse både på den moderne og den post-moderne romanen, ville Handkes smakløse forsvar for serbisk nasjonalisme og krigsforbrytere, vært oss ukjent om han ikke var en betydelig forfatter.

Det er jo også derfor, som Aasmund Brynhildsen så treffende beskriver, at en forfatter bare kan fortelle oss hans egen sannhet gjennom kunstverket, og ikke hans tanker og filosoferinger om samfunn og politikk, for det er ikke folket mottakelige for.

At enkelte enkle sjeler ikke er i stand til å forstå at ”sannheten” har sin begrensning til kunsten, er og skal ikke være kunstnerens ansvar. Her hjemme ble dette veldig tydelig i kjølvannet av 22. juli, der mange forfattere (som ikke vedkjenner seg at poetokratiet er steindødt) kom flagrende med tanker og analyser om gjerningsmannen, oss som mennesker og samfunn så grunne at hadde de ikke hatt håndverket til å forme vakre setninger, og til dels berømmelsen,  ville ingen tatt seg bryet med å lese.

Hjertet slår fortere enn tankene forstår, og slik forpurres vår analytiske evner, både i kjærligheten og i krigen. Derfor er det ikke slik Fredrik Wandrup prøver å bille oss inn at det er nazisten Hamsun som hedres med egen festival. Det er forfatteren Hamsun, ferdig snakka! Men dessverre klarer heller ikke Hamsundagene i år å vriste seg fri fra ideologiens lenker, og med paneler som Berømt og fordømt er det ikke vanskelig å forstå hvorfor det norske Hamsun miljøet og oppleves som en ghetto med dertil hørende snever mentalitet og interesseområde. En artikkel av Tore Rem i siste nummer av Vagant (som også var planlagt som panel på Hamsundagene) bekrefter dette når han skriver at «Knut Hamsuns tragedie var at han ikke skulle nøye seg med litteraturens stillferdige autorietet. Han valgte etter hvert den ytre autoriteten, forfatterhøvdingens, profetens, berømmelsen». Men, og dette er jo hele essensen, denne tragedien er jo bare en tragedie for det norske folk, for forskere, kritikere, og absolutt ikke for Hamsun selv, og det kan man lese gjennom hele forfatterskapet, gjennom hans harselas med poetokratiet, og ikke minst i Paa gjengrodde stier.

Så når forfattere og kritikere snakker med hjertet og ikke hodet så er det best å styre unna, for en persons moralske indignasjon er sjelden egnet til å si noe fornuftig om en hendelse eller en historisk skikkelse, langt mindre om en bok, noe de senere års norsk litteraturkritkk har lidd under: 1. Person-kritikeren. For der dikteren dikter med hjertet, må observatørene la intellektet styre pennen.

Kjernen i å forstå Hamsun ligger nettopp i at han var fullstendig klar over at han ved sine tekster tok livet av poetokratiet, og nøt det, som han skrev i sin kritikk av Ibsen til den danske forfatteren Ove Rode: "Vær ogsaa saa venlig at sige os Deres Mening om Ibsens Indflydelse paa Rishøsten i Indien eller paa Himmelklodernes Baner"

Med dette i bakhodet, kunne jeg så forvente at reaksjonære og besteborgelige Hamsun-eksperter, skulle reise seg og rope bravo når jeg malte fanden på veggen? Når jeg påpekte at store deler av deres liv som forskere faktisk handler om noe så lite som å prøve å finne noe som, med god velvilje, kan tenkes å peke tilbake på en noe essensielt i en kunstners virke, et foræderi ikke mot land og folk, men mot sin egen stand og håndverk.? Jo det kunne jeg, for jeg hadde jo tiltro til dem som medmennesker som kanskje ville se sannheten, ikke som kritikk, men som en hjelpende hånd ut fra den blindgate og glemsel de faglitterært befinner seg i, og for å berike dem selv og deres forskning.

For de kan vel sin Hamsun; som han skrev i et brev til Edvard Brandes i 1888 “Jeg havde ikke villet skrive for Nordmænd[…] jeg har villet skrive for Mennesker hvorsomhelst de fantes.”

 

Frode Saugestad. forfatter, forsker og Hamsun-ekspert og skal holde foredraget "Provinsiell Norsk Hamsun-lesning?" ved Ibsen- Hamsundagene i Grimstad.

 

Comment

Comment

Begrenset antall festivalpass!

Hvis du vil sikre deg festivalpass bør du kjøpe det nå. Festivalen har nemlig sett seg nødt til å sette en begrensning på i alt 150 festivalpass i år. Et festivalpass er billigere enn to dagspass, og sikrer inngang på alt av festivalens fire/fem dager.

 

- Jeg tror på at offentlig støttet kultur bør være mest mulig tilgjengelig og derfor har vi en bevisst prispolitikk med lave priser på våre arrangement, forteller festivalsjef Torolf Kroglund.

- Men i år har vi tatt litt for kraftig i når det gjelder festivalpassene. Vi har satt prisen så lavt at man sparer penger på det dersom man skal gå to dager. Derfor må vi også sette et tak på antall solgte festivalpass. Vi setter et tak på totalt 150 festivalpass og det er førstemann til mølla! Sier Kroglund.

Dagspass og festivalpass kan man sikre seg på forhånd på Narvesen, 7-Eleven og i Billettbua for eksempel, eller på nett; alt via Billettservice.

Ellers så kan man kjøpe i døra.

- Men dersom man vil sikre seg festivalpass bør man være litt tidlig ute. Det kan godt hende at de blir utsolgt før festivalen, mener Kroglund.

Med festivalpass har du fri inngang på alt som foregår på festivalens fire/fem dager.

Dagspass koster 200 kroner, og dagspass lørdag 16 august koster 300 kroner. Festivalpass koster 400 kroner.

 

På Kvaløya 9 august er det også dagspass som gjelder som billett. All transport med buss og båt er gratis ettersom det er inkludert i dagspasset. Om du kommer med egen båt må du likevel betale dagspasset.

- Det er vel uansett ingen sak ettersom prisen er så lav som den er, sier Kroglund.

Han både håper og tror at det blir fulle hus de tre kveldene i Apotekergaarden. Apotekergaardens bakgård rommer 300 publikummere. På Kvaløya er det plass til et sted mellom 500 og 1000 mennesker.

 

- NB! Merk dere at det – festivalpass eller ei – ikke er garanterte plasser. Man må være tidlig ute og sikre seg plass. Når maks antall plasser er 300 , så er det sånn at ”når det er fullt så er det fullt”. Det nytter ikke å komme i siste liten. Selv om du har billett, formaner festivalsjefen.

Spesielt kan det være et tips lørdag 16 august på Ibsen-Impro med Harr/Vikstvedt og Eia. Det kan være en fordel å få med seg noe av det som skjer litt tidligere på kvelden, både for å utnytte billetten som er kjøpt og for å sikre seg plass!

Comment

Comment

Flere diktere i Dikternes by!

Har du lyst til å lære å skrive av en ekte forfatter? Av selveste Jan Kjærstad? Da bør du melde deg på nå. Det er bare 20 ledige plasser.

Grimstad : Om du er heldig å få plass kan du se fram til 2 dagers kurs på Café Ibsen i Grimstad under årets utgave av Ibsen- og Hamsun-dagene/ Sørlandets litteraturfestival.

 - Dere skal ikke ha prestasjonsangst. Jeg kommer ikke til å gi dere "øvelser", og så be hver og én om å lese opp hva han eller hun har skrevet. Slapp av. Dette er ment å være et kurs som skal gi dere inspirasjon til å skrive (eventuelt skrive mer). Jeg tror alle, eller iallfall svært mange, sitter på en historie, til og med en god historie, som de lenge har hatt lyst til å få skrevet ned, skriver Jan Kjærstad selv i et brev til potensielle deltakere på kurset som festivalen har trykket i sin helhet under artikkelen.

 - Vi arrangerte også skrivekurs i fjor, samme sted, under festivalen. I fjor var det med forfatter og redaktør Vidar Kvalshaug. Da var det stor rift om de 20 plassene. Det tror jeg det blir i år også så det lønner seg å være raskt ute med å melde seg på – ettersom det er ”førstemann til mølla” som gjelder. Man kan melde seg på via Grimstad Turistkontor. De fører lista for oss. Deres telefonnummer er: 37 25 01 68. Når det er fullt vil de skrive opp en ”venteliste”, forteller festivalsjef Torolf Kroglund.



BREV TIL POTENSIELLE DELTAKERE, SLIK AT DE FÅR EN VISS PEILING PÅ HVA SKRIVEKURSET DREIER SEG OM

 

Kjære deltakere,

 Dere skal ikke ha prestasjonsangst. Jeg kommer ikke til å gi dere "øvelser", og så be hver og én om å lese opp hva han eller hun har skrevet. Slapp av. Dette er ment å være et kurs som skal gi dere inspirasjon til å skrive (eventuelt skrive mer). Jeg tror alle, eller iallfall svært mange, sitter på en historie, til og med en god historie, som de lenge har hatt lyst til å få skrevet ned. I beste fall vil opptil flere av dere virkelig skrive denne historien etter de to kveldene våre. (Hvis noen av dere allerede har skrevet en eller flere skjønnlitterære prosatekster, håper jeg dere blir ytterligere stimulert og får en drøss nye ideer.)

 Jeg ønsker at dere skal ta med dere én ting til kurset: En god historie. Eller ideen til en god historie. Den skal ikke skrives ned, dere skal ha den i hodet. (Kanskje er det bare en scene, en situasjon, en konstellasjon, som kan ha i seg muligheter til handling og interessante karakterer.) Bruk litt tid på det. Alt blir mer konkret hvis jeg innimellom kan be dere tenke på deres egen historie, spørre om dere har vurdert om det jeg snakker om, kan brukes for å gjøre historien bedre.

 Jeg kommer til å ta for meg hele verktøykassa, vise dere de ulike virkemidlene vi har til rådighet. Jeg-form eller tredje person? Presens eller preteritum? Hva med synsvinkelskift? Metafor eller ikke metafor? Hvor finner jeg stoff til en historie? Hvordan skaper jeg en interessant hovedperson? Hva gjør jeg med valg av sted? Hvordan lage spenning? Og så videre.

 Jeg kommer til å tegne litt. Og nevne ganske mange skjønnlitterære titler. Så det ville ikke være dumt om dere tok med noe å notere med og på. (Velg yndlingsskriveredskapet, slike ting er viktige.)

 Jeg ser frem til å møte dere. Dette blir knall. Jeg minner om Samuel Becketts trøsterike motto: Try again. Fail again. Fail better.

 De beste hilsener fra Jan


Comment

Comment

Stjernelag i Ibsen-impro!

Thorbjørn Harr, Helen Vikstvedt og Harald Eia skal ved hjelp av improvisasjonsteater og sitt humoristiske skråblikk se på Ibsens litteratur på en ny måte under Sørlandets litteraturfestival, Ibsen- og Hamsun-dagene, i august. Harr skal dessuten også lese fra Paa gjengrodde stier og spille konsert med sitt nye band Harr&Hartberg.

 

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen.

Foto: Marius Nyheim Kristoffersen.

GRIMSTAD:  - Improvisasjon og teaterlek er noe av det mest populære for tiden, og vi har hentet inn et virkelig stjernelag når vi skal gjøre det hos oss, forteller festivalsjef Torolf Kroglund.

Han har altså fått med seg store og kjente navn som Thorbjørn Harr, Helen Vikstvedt og Harald Eia. Dette blir ”finalen” lørdag kveld 16 august i bakgården på Apotekergaarden.

- Det finnes så mye symbolikk hos Ibsen. Mange enkle bilder som plutselig får en dypere mening. Det er svært effektfullt i teatret. Men det er også en gullgruve for oss som skal tøyse med det, sier Harald Eia, og får støtte fra Vikstvedt og Harr:

- Vi gleder oss veldig til å gjøre dette i Grimstad, i en ekte ”Ibsensk” by.

- Nettopp fordi det Ibsen skrev hadde så høy kvalitet, så krever det at vi også tøyser med høy kvalitet, - og det skal vi prøve å få til, mener Thorbjørn Harr.

- Hvis vi først skal tøyse med Ibsen, så må det et stjernelag til for at det skal bli bra. Og vi er svært opptatt av at det skal være kvalitativt godt, samtidig som vi også er opptatt av nye vinklinger og ikke bare spille ”for menigheten” forklarer festivalsjef Kroglund.

Stjernelaget har for øvrig frie tøyler, og det er sannsynlig at de improviserer seg et godt stykke unna Ibsen også, og blander inn mye annet aktuelt i showet.

 

Thorbjørn Harr skal gjøre flere ting under litteraturfestivalen. Han skal blant annet lese et utdrag fra Knut Hamsuns litterære epilog På gjengrodde stier (en bok som jo ble skrevet her i Grimstad), og han skal spille en konsert med sitt nye prosjekt ”Harr&Hartberg synger Saabye”. Den unge skuespilleren som for et par år siden vant teaterkritiker-prisen er nemlig et stort multitalent. Sammen med Aslak Hartberg (kjent som frontfigur i Klovner i kamp og fra band som YogaFire og Shining etc) har han dannet et band som spiller musikk basert på nyskrevne tekster av den kjente norske forfatteren Lars Saabye-Christensen.

 

Følg med på Facebook-sidene til festivalen og på www.sørlandetslitteraturfestival.no for flere slipp fra årets program. Festivalen foregår fra og med lørdag 9 august og torsdag 14 august til og med lørdag 16 august.

 

Vi stiller gjerne opp for en nærmere prat og spørsmål. Vedlagt er bilder som kan benyttes. NB! : Husk å kreditere vår fotograf; Marius Nyheim Kristoffersen.

Comment

Comment

Helge Jordal er Terje Vigen

Helge Jordal er årets Terje Vigen-oppleser på Kvaløy. Arrangementet er svært populært. I fjor var det rundt 500 tilhørere til den unike friluftsscenen. I år skjer opplesningen lørdag 9 august – noen dager før resten av Ibsen- og Hamsun-dagene/ Sørlandets litteraturfestival.

GRIMSTAD:  Startskuddet for årets litteraturfestival går lørdag 9. august, når Helge Jordal leser Ibsens episke dikt Terje Vigen i naturskjønne omgivelser på Kvaløy utenfor byen, i bukta der sagnet sier at Vigen skal ha gått i land. I forkant er det friluftskonsert med sørlandets hyggeligste trubadur Asbjørn Ribe og De.

- Vi er svært fornøyd med årets oppleser. Helge Jordal er vel det nærmeste vi kan komme en Terje Vigen i levende live, tenker jeg, sier festivalsjef Torolf Kroglund med et smil.

Kroglund forteller at festivalen i år også vil markere at det er 25 år siden den første opplesningen av det kjente Ibsen-diktet ble gjort i Grimstad. Dette skjedde riktignok på Kirkeheia i Grimstad (Knut Risan leste, i 1989). Men året etter ble opplesningen flyttet til det unike stedet Kvaløy, hvor Terje Vigen etter sigende skal ha sjøsatt sin båt på ferd over til Danmark. Første gang her ute var det Frode Rasmussen som leste. Siden har opplesningen vært en årviss og populær hendelse her. Med fiskeren Odd Pettersen og hans kone, samt en entusiastisk gjeng med frivillige på øya som vertskap for både oppleser og for en herlig friluftskonsert i forkant av opplesningen. Det har alltid vært gode skuespillernavn som har lest, og det har alltid vært godt med tilskuere. I fjor var det Anneke von der Lippe som leste, årene før har det blant annet vært Bjørn Sundquist, Anne Dahl Torp og Ghita Nørby.

 

- Det blir samme opplegg som alle år; med buss fra Odden senteret til Sandum brygge og båt fra Sandum brygge ut til Kvaløy. Vi fortsetter ordningen fra i fjor med at all transport er gratis/inkludert i billetten. Det er bare én type billett (dagsbillett), uansett om man bare vil overvære opplesningen eller også få med seg friluftskonserten.Vi anbefaler jo å få med musikken også, det er dessuten veldig koselig på plena til Odd Pettersen – og øyas frivillige selger vafler og kaffe og inntekten går til Røde Kors. I forkant av konserten kommer vi til å markere og trekke fram 25 års frivillig innsats for Ibsen og Hamsun formidling i Grimstad også, forteller Kroglund.

Følg med på Facebook-sidene til festivalen og på www.sørlandetslitteraturfestival.no for flere slipp fra årets program. Resten av festivalen foregår fra og med torsdag 14 august til og med lørdag 16 august.

Vi stiller gjerne opp for en nærmere prat og spørsmål. Vedlagt er bilder som kan benyttes.

 

Kontakt: festivalsjef Torolf Kroglund: Tlf: 90 72 71 24 / torolfkroglund@gmail.com

Comment

Comment

En dypere forståelse av krigen

Carsten Jensen (DK) og Åsne Seierstad (N), begge forfattere og krigsreportere med internasjonal anerkjennelse, gjester Grimstad under årets Ibsen- og Hamsun-dager – Sørlandets litteraturfestival.

FOTO: Forlaget Press

GRIMSTAD:  Den danske forfatteren og krigskorrespondenten Carsten Jensen (Vi, de druknede, 2006)  gir høsten 2014 ut en samtidsroman, denne gangen med krigens Afghanistan som bakteppe. Jensen er en av Nordens mest bereiste og erfarne reportere med krigsherjede områder som sitt spesiale.

Under Ibsen- og Hamsundagene i august møter han sin norske kollega, journalist og forfatter Åsne Seierstad, til samtale om Jensens kommende roman og erfaringer og refleksjoner de har gjort seg gjennom sitt mangfoldige arbeid, Seierstad sist i boken En av oss, utkommet 2013, om hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

Carsten Jensen var krigskorrespondent i danske Politiken før han ble forfatter. Han har i en årrekke skrevet om og fra Afghanistan. Han er også en hyppig samfunnsdebattant i mediene. Seierstads karriere fra de samme arenaene tør være kjent for nordmenn flest.

Årets Ibsen- og Hamsun-dager arrangeres i år i Grimstad sentrum 14.-17. august. Det formelle startskuddet for festivalen går derimot allerede helgen før, lørdag 9. august, da en norsk, profilert skuespiller leser Ibsen-eposet Terje Vigen i naturskjønne omgivelser på Kvaløya utenfor byen, i bukta der sagnet sier at Vigen skal ha gått i land.

Årets program blir tettpakket og tidvis stjernespekket, vi kan love møter med en rekke toneangivende og viktige forfattere, samt spennende og engasjerende scenekunst på høyt nivå.

Følg med på Facebook-sidene til festivalen og på www.sørlandetslitteraturfestival.no for flere slipp fra årets program.

 

Skjermbilde 2014-04-08 kl. 15.48.07.png


Internasjonalt publikum


Med de to store reiseberetningene, Jeg har sett verden begynne og Jeg har hørt et stjerneskudd, nådde Carsten Jensen et stort og bredt publikum i Danmark og Norge, men også internasjonalt. Essaysamlingen fra 2001, Opprør mot tyngdeloven, ble til som ukentlige refleksjoner i avisen Politiken før og etter den 11. september. 


Det glemte folk leverer Carsten Jensen en nyskrevet reiseskildring fra et gammelt og vedvarende konfliktomrøde som har fått utfolde seg i skyggen av medienes søkelys. 

Krigskrønike fra 2004 er nok en samling essay, denne gangen om krigen i Irak, om fremmedhat og terrorisme. 

I 2006 kom han med sin stort anlagte roman fra hjembyen Marstal, Vi, de druknede er en overdådig og gripende beretning om et sjømannssamfunn gjennom flere generasjoner. 

I 2007 ble hans reiseskildringer samlet i ett bind i boken Jorden rundt, på høsten samme år kom romanen Siste reise. Den omhandler kunstmaleren Carl Rasmussen som i 1893 drar til Grønland for å portrettere eskimoene. Siste reise er historien om en kunstners kamp for å finne røttene til sin skaperkraft, men også om den tvil som kan undergrave alt. 


Åsne Seierstad (f. 1970) er cand.mag fra Universitetet i Oslo med fagene russisk, spansk og idéhistorie. Som krigskorrespondent dekket hun konflikten i Irak (2003) og Afghanistan (2001) for skandinavisk presse og media.

Fra 1998 til 2000 jobbet hun i NRK Dagsrevyen, og dekket blant annet krigen i Kosovo i 1999. Hun var korrespondent for Arbeiderbladet i Kina 1997, og i Russland fra 1993 til 1996.

Seierstad har tidligere utgitt bøkene Med ryggen mot verden (2000), Bokhandleren i Kabul(2002), Hundre og én dag (2003) og Med ryggen mot verden - fremdeles (2004). Hun har mottatt en rekke nasjonale og internasjonale priser for sitt journalistiske virke og for sine bokutgivelser.

Comment