De to siste årene har vi hatt et tema for festivaldagene. I år gjør vi som Lillehammer og andre litteraturfestivaler og dropper ett hovedtema. Vi har heller flere fokusområder. Det tror vi gjør festivalen mer interessant.

 

En overordnet tanke vi likevel tenker mye på er spørsmålet: (Hvordan) Virker litteratur? Det skal ikke være et tema, men det er likevel et (av flere) ledemotiv gjennom program og festival.

 Vi er en festival for litteratur, teater og tanke. Programmet skal bestå av både litterære samtaler, opplesninger, teater, debatter og foredrag. Med både Ibsen og Hamsun som grunnpilarer ligger det åpent for å romme både paradokser, motsetninger og mangfold.

 Har litteratur betydning for oss, som enkeltmennesker og som samfunn? Hva og hvor hadde vi vært uten Darwin, Aristoteles, Shakespeare, Ibsen?

 Hva er litteratur? Alt er litteratur! Litteratur er også teater, film, vitenskap, religion, politikk, historie, filosofi og kunst. Det er både opplysning og underholdning. Vårt tilsynelatende store behov for biografier (og kjendiseri) kan kanskje bunnes i vårt helt basale eksistensielle behov for å ”speile oss selv” – ganske enkelt; for å forstå oss selv. Stadig er de evige tema: livet, døden og kjærligheten.

 Ibsen er det moderne dramaets skaper. Uten ham har vi kanskje ikke hatt dagens filmer og tv-serier? Han fjernet den fjerde husveggen, og lot oss se oss selv. Hamsun dro det enda lenger og studerte det ubevisste sjeleliv. Ibsen dramatiserte, Hamsun oppfant sitt eget språk og skrev poetisk. Dagens norske og nordiske forfattere gjør det samme. Vi blir aldri ferdig med å bore og forske i oss selv. Av og til virker litteratur også på en annen måte, gjennom underholdning flykter vi fra virkeligheten. Men – som vi vet fra barneoppdragelsen; den beste læring skjer gjennom lek!

 Litteraturhusene har vært en solid suksess. Litteraturfestivalene også. Det er økte teaterbesøk og diverse spel landet rundt. Nå ønsker folkebibliotekene å ta over dette nye rommet i offentligheten. Det er et stadig behov for debatt, opplysning og kvalitativ underholdning. Aldri før har det vært gitt ut så mange bøker. Men hvordan virker litteraturen? Spilles ny norsk litteratur på teaterscenene? Finner ny norsk litteratur veien inn på filmlerretet? Er TV-serienes suksess basert på ny norsk (eller nordisk) litteratur? Det er en bølge av god norsk samtids-lyrikk og litteratur, men er det litt tannløst? Er ny norsk litteratur mer navlebeskuende og uviktig for samfunnet enn det var da Ibsen og Hamsun skrev nytt og spennende? Virker litteraturen?

Comment