FOTO: GERALD Z¨ORNER

FOTO: GERALD Z¨ORNER

Her i svevnens museum
teier ein familie av døde språk
stillhetens kjærleikens nådens
barbariske tungemål, utan regelverk
utan bøyningsmønster.
Glimtvis, lenge etter stengetid 
kan desse språka bli synlege 
som skrift på flak av vind 
flater av regn
eller restane av teikn på eit skilt 
som blinde oldingar ber 
hengande kring halsen.

 

Paal-Helge Haugen er kalt en av sin generasjons fremste lyrikere. Han er opptatt av å skape kontakt mellom lyrikken og andre kunstarter, som musikk og billedkunst. I diktene sine bruker han lokal fortellertradisjon, samtidig som han er inspirert av den engelskspråklige modernisten. Han er særlig opptatt av hvordan et nedarvet religiøst språk, som er i ferd med å forsvinne, kan brukes i samtidens sekulære poesi.  

Haugen åpner kunstutstillingen til Barbro Raen Thomassen - og Ibsen- og Hamsun-dagene - onsdag 5. august klokka 18, på Reimanngården i Grimstad.

Forfatteren var i 1960-årene tilknyttet kretsen rundt tidsskriftet Profil og utgav gjendiktningene Blad frå ein austleg hage og Kinesisk lyrikk, før han debuterte som lyriker med På botnen av ein mørk sommar i 1967.

Fra begynnelsen av 1990-årene konsentrerte Haugen seg om musikkdramatikk, som en utprøving av poesiens muligheter innenfor andre arenaer enn bokformatet.

Paal-Helge Haugen har hatt en rekke verv innen norsk kulturliv og fått flere priser for sitt arbeid, bl.a. Norsk Kulturråds litteraturpris 1968, Doblougprisen 1986 og Kritikerprisen 1990. Han fikk TONOs Edvard-pris (for beste tekt til musikk) for verket The Maid of Norway 2001.

Paal-Helge Haugen ble hedret med et festskrift og en festforestilling på Kilden i vår.

 

FOTO: KJARTAN BJELLAND

FOTO: KJARTAN BJELLAND

La meg i det minste bevare
luktene dine på glass: armhulene
ullgenseren, håret, fingrene gule av røyk
Jeg må ta latteren opp på bånd
og lage avtrykk av din fot
 
Dette arkivet tar jeg med meg i eksil
Min kropp en St. Helena der båter
aldri legger til; en klippe i havet;
en målestasjon der vinden uler
og isbjørn knuser døren



 

Annabelle Despard er kalt en leken, sensitiv og skarp poet.

Fredag 7. august klokka 11 kommer hun til Grimstad og Nøgterhedens sal på Café Ibsen, med helt nyskrevne tekster - spesielt for Ibsen- og Hamsun-dagene. 

Lyrikeren, forfatteren, redaktøren, forskeren og oversetteren har skrevet fem diktsamlinger og en prosabok om sin engelsknorske oppvekst, og har sammen med andre, forfattet lærebøker. Despard var tidligere førsteamanuensis i britiske studier ved Universitetet i Agder. 

Despards mest kjente dikt, Skal du dø først, ble i 2002 publisert over to tusen steder i London, som en del av det populære prosjektet Poems on the Underground, og dermed lest av millioner av mennesker hver dag. 

Diktet Jeg har nok med å holde kroppen på plass er hentet fra den ferske diktsamlingen Ved helt riktig måne, som tematiserer sorg. Boka ble utgitt fra Cappelen Damm i vår.

Vi gleder oss stort til poetene kommer til vår festival. 
 

Velkommen!