Hedda Gabler og Teheran

Det var fullt hus på Apotekergaarden i Grimstad. I 2011 grep politiet inn mot en oppsetning av Hedda Gabler i Teheran. I januar i år var skuespillet tilbake i Iran, denne gangen i skuespiller Juni Dahrs regi og skikkelse, under den store teaterfestivalen Fajr, som foregår hele januar måned.

– Iran er sofistikert, intellektuelt og velutdannet. Det er kvinner der som er professorer og toppledere. Vi må ikke tro at Iran er et u-land, understreker Dahr.
Hedda Gabler ble spilt i Iran bare få år etter at stykket ble skrevet, og har vært satt opp i landet jevnlig siden, altså med unntak av de siste fem årene. For å få sette opp stykket, måtte ensemblet spille stykket for en sensur-komité og ble ilagt noen restriksjoner.
Blant annet måtte skuespillerne bruke skaut på scenen.
Men Dahr opplevde at restriksjonene og reglene ble stadig mindre viktig i løpet av turneen.
– Å reise på turné er å være på kulturutveksling. Langsomt greide vi å tilpasse hele forestillingen. Det jeg var mest redd for på forhånd, var at de skulle ha innvendinger mot teksten. Men det var ikke ordene som var problemet, for det er Ibsen og det er diktning, det var erotikken, alt som er av hud og nakenhet. Det bør ikke være så outrert, forklarte Dahr.
Og på en måte gjorde restriksjonene at symbolismen og metaforene ble enda sterkere, ifølge skuespilleren og regissøren.
For hva er realisme i teateret? Teater er magi og spill. Symbolisme og metaforer.
På en måte blir det enda sterkere med restriksjonene. Det er jo skuespilleren som forteller historien. Dermed er vi tilbake til det opprinnelige teateret igjen, sa hun.
– I vårt samfunn må det så sterke virkemidler til for at noen skal bry seg, sa Dahr.
Hun mener Hedda Gabler er en allmenn-menneskelig skikkelse, og at Henrik Ibsen er universell.
– Ibsen snakker om de store tingene. De menneskelige konfliktene han skriver om, er våre, i dag. Du møter ditt eget liv. Det er det allmennmenneskelige, du møter deg selv, sa Juni Dahr.

3. august setter Juni Dahr opp Hedda Gabler i Grimstad, under Ibsen- og Hamsun-dagene, som festivalens åpningsforestilling.

 
I vårt samfunn må det så sterke virkemidler til for at noen skal bry seg.
— JUNI DAHR, SKUESPILLER
 
Forrige
Forrige

Om å le av viktige ting

Neste
Neste

Smakebiter for 2016