Dette trengte vi

Da jeg takket fjorårets festival av, var det med følgende ord:

Vi ses neste år, og forhåpentlig kan vi da sitte helt tett sammen, til og med klemme dem vi er glad i - eller kanskje blir glad i, i løpet av kvelden.

Det trodde jeg på, men det skulle vise seg at jeg i optimismens navn tok feil.

Nok en gang har pandemien preget forberedelsene til festivalen, men desto gladere, kanskje, er jeg for å møte dere alle sammen igjen, restriksjoner eller ikke.
Det skal nok gå, det også.

Det siste året har jeg ofte tenkt: Hva er egentlig en litteraturfestival, og hvorfor strømmer vi til dem rundt omkring i hele landet?