De store historiene om det gode og det onde

“Jeg var avhengig av å tro på det gode for å klare å skrive denne boka”

– Vi forsøker hele tida å skape historier rundt oss, sier forfatter Lars Petter Sveen (33). Selv ville han skrive en historie om de store spørsmålene. Det har han klart, skal vi tro landets kritikere. - og forfatter og redaktør Alf van der Hagen, som møtte ham til samtale foran 60 tilhørere på Apotekergaarden i Grimstad onsdag. Guds barn er Sveens tredje roman. Alf van der Hagen kaller romanens språk poetisk og dempet, og innholdet rystende. 

Historien Sveen har skrevet, tar da også utgangspunkt i en av de store historiene i vår kultur, historien om og rundt Jesus. En av karakterene i romanen, den gamle, mannen som holder seg i skyggene, mens lyset faller et annet sted – en skikkelse mange vil si er den inkarnerte ondskapen i Sveens bok – sier et sted i romanen at han vil gi Anna ei historie å høre hjemme i. Anna er en av hovedpersonene i boka. Men hvilken historie skal det bli?

Det onde som lokker
Denne gamle er en skikkelse som går igjen gjennom hele handlingen. Han forsøker å lokke mennesker til det onde, til å gi opp, til plikten, eller til å gå en annen vei. Det er noe forlokkende ved å følge ham, for det er ikke alltid lett å velge det gode. Noen ganger kan det være godt å gi etter, godt å velge det som er i skyggene og finne en historie å høre hjemme i nettopp der, skal vi tro forfatteren, som har villet skrive ei bok om ondt og godt, der det ofte, men ikke alltid, er åpenbart hva som er hva.

To kolliderende historier
– Jeg leste en gang romanen Historien om Pi. Romanen var kanskje ikke så fryktelig god i seg selv, men historien gjorde dypt inntrykk på meg, fortalte Sveen tilhørerne.
– Den handler om en gutt i en båt. I båten er det også en tiger. På slutten av historien forstår vi at tigeren ikke er en tiger, men en mann. Denne mannen tok livet av moren til Pi, for selv å få plass i båten. Det var Pi selv som hadde diktet ham om til en tiger. Slik viser historien menneskets kraft til å skape og omskape en historie for å overleve. Og så har du den andre siden – destruktive historier, slik Det tredje riket ville skape den store tyske historien, som ble andre verdenskrig. Da blir det skummelt, for da er det ikke lenger den enkelte som utfører handlingene, men det store fellesskapet. Disse to historiene støter alltid mot hverandre, det er den evige kampen mellom det onde og det gode.

22. juli
Sveen fortalte at drapshandlingene på Utøya 22. juli sneik seg inn i boka, i form av en fabel som fortelles nettopp av den gamle mannen, han som holder seg i skyggene. Det er et barn som til slutt klarer å gi den gamle motstand, med sin historie om godhet.
– Jeg var avhengig av å tro på det gode for å klare å skrive denne boka, jeg måtte skrive inn det gode, at det seiret over det onde. Men om det gjør det i virkeligheten, vet jeg ikke, sa Sveen til de engasjerte tilhørerne. Det var mange som stilte spørsmål til forfatteren.
Den gamle i boka er ikke Satan selv, så enkelt er det ikke, understreket forfatteren. For hva når handlinger plutselig får en annen drakt, et annet formål. Er de fortsatt gode da, eller onde?
Arrangementet var det første i en serie litterære kvelder som Ibsen- og Hamsun-dagene skal arrangere gjennom året.